en annen virkelighet..

jeg tok meg en joggetur paa den nydelige stranda vi har her, og gikk innom for aa kjope tapioka( en typisk "fastfood" matrett her) ved strandpromenaden paa vei hjem. Jeg gjorde som sist, og kjopte en ekstra for jeg visste garantert at jeg kom til aa treffe paa noen gatebarn paa vei hjem. jeg bor rett ved den ene hovedgata her i byen, og det er alltid noen barn som staar i lyskryssa aa sjonglerer, eller andre som jobber paa parkeringsplassene utenfor haandtverksmarkedet, og fungerer som en parkeringsautomat, som i tillegg passer paa bilene og vasker de. det eneste de tjener er de faa kronene de faar av bileierne.
jeg delte tapiokaen i to, og gav den forste biten til en liten gutt paa ca 2 aar, som satt sammen med noen andre voksne som jobba paa parkeringsplassen. det er den samme gjengen som sitter der hver dag, for det er faktisk der de bor. denne lille sote gutten smilte fint og ho ene dama sa "obrigada"(takk). saa stoppet jeg med en gutte gjeng som stod litt bortenfor. jeg kjendte igjen noen av guttene, for jeg har sett de foer, sjonglerende i lyskryssa. jeg stoppa aa spurte om de likte tapioka, og jaja, det ville de ha, saa jeg gav de den storste biten og sa de fikk dele! en gjeng paa ca 5 gutter. alle var nok rundt 10 - 15 aar. jeg gikk noen skritt videre, og da ropte de "vai com Deus", som betyr, gaa med Gud. saa gikk jeg litt tilbake og begynte aa prate med han ene gutten.. de andre gikk tilbake til arbeidet sitt, men jeg ble sittende med denne gutten en liten stund. jeg spurte om han var kristen, aaneinei..det var han ikke. saa jeg spurte hvorfor ikke, nei det visste han ikke.
han fortalte at han var 11 aar, og jobbet i lyskrysset ved siden av Mc Donalds. jeg spurte hvor mye han hadde tjent, og han tok opp noen smaa penger fra lomma, og telte ca 2,5 reais, som er ca 7 kr. han pleide aa jobbe her hver dag, fra etter lunch og til kl 20.00 for da gikk han hjem til huset sitt. for denne gutten bodde ikke paa gata, som jeg tenkte i utgangspungtet. han bor i slummen i nabolaget sammen med faren sin og to brodre. han gaar paa skolen hver formiddag, og jobber med aa sjonglere i lyskrysset resten av dagen, for aa tjene penger til familien. faren hans hadde jobb, men de pengene rakk ikke til saa mye. hele tiden mens vi pratet smilte han og virka som en glad gutt. han likte seg her, han sa det ikke var farlig. men jeg som faar beskjed om aa helst ikke gaa alene ute etter kl 18.00, vet ikke om jeg er enig i den.
det er nok ikke mange som kan forestille seg aa leve et slikt liv. men det viste seg jo at han hadde det mye bedre enn det jeg trodde i utgangspungtet, saa han er paa en maate litt heldig. han gaar paa skole, og har familie og hjem. men hvordan kan man si at en 11 aar gammel gutt som bor i slummen og jobber i et lyskryss med luselonn er heldig!? og det facinerer meg at han smilte og var saa glad, etter saa mange timer med jobbing. det er en hverdag som er utenkelig for hvet eneste barn i norge. det er rett og slett en annen virkelighet.